Bedre vilkår for døve innvandrere i Oslo

Animerte figurer i flere farger som står rundt en sirkel.

Svenske undersøkelser viser at rundt 20 prosent av innvandrere og flyktninger som kommer til landet har nedsatt hørsel. Det anslås at samme tall gjelder i Norge. Oslo Døveforening (ODF) ønsker nå å gjøre hverdagen lettere for døve med minoritetsbakgrunn.

 

Nylig  ble prosjektet «Bedre vilkår for døve innvandrere i Oslo» avsluttet. I forlengelsen oppsto et nytt prosjekt: «Døv tolk». Hovedmålet er å få på plass en innvandrerkonsulent for døve i Oslo og Akershus i 2017.

Flere utfordringer

Bakgrunnen for begge prosjektene er at ODF stadig merket seg flere utfordringer hos gruppen døve innvandrere. Blant annet oppstår det ofte misforståelse mellom to parter når det er manglende kommunikasjons- og språkferdigheter. Det mangler også nettverk, fritidstilbud og sosiale arenaer for denne målgruppen. I tillegg kommer manglende kjennskap til det norske samfunnet; som rettigheter, plikter og hva som finnes av tilrettelagte tjenester.

Språk og kultur de største barrierene

På grunn av språkutfordringer er det vanskelig å forstå byråkratiet og innholdet i offentlige brev, som for eksempel fra NAV. Andre utfordringer kan være kulturforskjeller; uten forståelse for disse er det vanskelig å løse utfordringer. Et eksempel er viktigheten av å møte presis til avtaler. Ofte kan en person gå fra kontor til kontor med det samme spørsmålet, noe som betyr at svarene vedkommende får ikke tilfredsstiller den enkeltes behov.

I det pågående prosjektet «Døv tolk» er målet å få på plass døve tegnspråktolker, som skal fungere som tolk mellom hørende tegnspråktolker og døve innvandrere i møte med det offentlige.

Lubna Mehdi

har vært en av medarbeiderne i prosjektet. Hun er født i Pakistan og kom til Norge 18 måneder gammel. Lubna er selv døv, noe som var årsaken til at familien valgte å flytte til Norge: De hadde hørt at her fantes det gode skoletilbud for døve.

Lubna Mehdi

Lubna hadde i 2014 et praksisopphold på en døveskole i fødebyen Gujrat, og fikk selv se hvor lavt nivå det var på undervisningen der:

"10. klasse får undervisning som tilsvarer førsteklassenivå. Skolen følger ikke den ordinære skoleplanen og har et helt annet skolesystem. Skolen bruker ikke pakistansk tegnspråk, men heller såkalte hjemmetegn», sier Lubna.

Hun forteller videre at skolen hadde 200 elever og 30 lærere, men kun 3 kunne tegnspråk flytende. Lubna opplevde dette som en undervurdering av døve og at de ikke ble tatt på alvor.
Det finnes heller ingen døveforening i Gujrat. Riktignok er det en cricketklubb for døve der, men kun for døve menn og gutter.

Viktig med døve innvandrerkonsulenter

Lubna syns det er viktig at døve innvandrere får jobbe som innvandrerkonsulenter. Hun har eksempelvis erfart at hun raskt forstår hva folk prater om, og at hun kjenner til hjemmesituasjonen med kulturforskjeller og kommunikasjon uten tegnspråk:

"Det er også slik at mange savner en bekreftelse på at det er helt ok å være døv og innvandrer. Ikke bare døv. Og ikke bare innvandrer, men døv og innvandrer. Det er viktig at mennesker har noen de kan identifisere seg med. Nå er det slik at jeg har erfart at folk kan se opp til meg: Kan du det, så kan alle andre det også", sier Lubna.

Lubna er i dag styremedlem i NDFU. I framtiden vil hun som utdannet barnevernspedagog jobbe med døve innvandrerbarn.

Fakta som ODF viste til:

  • Det finnes ikke et register over antall døve innvandrere i Norge pr. i dag, da det er ulovlig å registrere helseinformasjon i UDI sin database (UDI).
  • Svenske undersøkelser viser at ca. 20 prosent av alle innvandrere og flyktninger som kommer til Sverige har nedsatt hørsel. Dette er en overrepresentasjon.Undersøkelser fra Rosenhoff i Oslo fra 1992-93 bekrefter samme tall i Norge; 20 prosent.
  • Tall hentet fra Helsedirektoratet pr. januar 2013 og gjelder barn og unge mellom 0-18 år: 
    • Helsestasjoner og skolehelsetjenesten har 1230 barn med nedsatt hørsel. 230 (14 prosent) av disse barna har ikke-vestlig bakgrunn.  
    • Statped har 1806 døve og hørselshemmede barn, av disse har 185 (10 prosent) ikke-vestlig bakgrunn.
  • Stort mørketall i statistikken.

Kilde: Døves Tidsskrift nr. 2 – 2016.

Anbefal artikkel på facebook